Velkommen til

bienes verden

Sommerens solstråler varmer, engen står i full blomst og det summer rundt deg. Hvem kan ikke nyte livet nå! Og de små summende insektene er ikke bare en fryd å se på, de er også særdeles gode pollinatorer. De sørger for at en hel rekke med matplanter blir bestøvet og derfor setter frø. Dette er viktig for oss mennesker fordi det fører til god avling av frukt, bær og grønnsaker. Uten insekter blir matfatet vårt mye fattigere!
Men hvem er disse pollinatorene egentlig? Mange av dem er det vi kaller for bier.

Hva er en bie?
Blant insektene, som er virvelløse dyr, finnes det en gruppe som i vitenskapen heter Hymenoptera. På godt norsk heter denne gruppen veps eller også årevinger. Årevingene omfatter grupper som maur, planteveps, bier, humler og de gul-svarte dyrene som vi tenker på når vi hører veps. Så alle bier og humler er faktisk veps=årevinger.
Årevingene har en kropp delt inn i tre deler: hode, mellomkropp (bryst) og bakkropp. På mellomkroppen har de fire vinger (to par) og seks bein.

Bryst/mellomkropp

Hode

Bakkropp

Bakvinge

Framvinge

Bein

Antenner

Innenfor årevingene finnes det en gruppe som i vitenskapen heter Apoidea som ­omfatter bier og noen apoide vepser og denne gruppen sammen blir noen ganger kalt for bier på norsk. Blant biene innenfor Apoidea finner vi humler, solitære bier og honningbien. Så ­humler er faktisk bier!

Humler vs solitære bier
Humler danner kolonier med en dronning som overvintrer under bakken og bygger opp det nye samfunnet med arbeidere (bare damer) og hanner om våren. Vi kaller de sosiale insekter, det vil si at de lager kolonier med arbeidsdeling og yngelpleie og er nokså avansert. Honningbien er også et sosialt insekt.
Solitære bier derimot danner ikke kolonier og lever hver for seg. Hos noen arter ­overvintrer bare «gravide» hunner og hos andre både hunner og hanner. Hunnene ­lager reir hvor eggene kan utvikle seg til voksne bier. Noen ganger samler det seg mange ­hunner på samme plass og danner så kalte reiraggregasjoner, som kan minne om en koloni. Men det er ingen arbeidsfordeling som foregår her. Ingen regel uten unntak: Noen ­solitære ­biearter kan bli sosiale når klima tilsier det! For eksempel danner skogbåndbien ­reiraggregasjoner i Norge, mens den lengre sør i Europa kan bli sosial.