Tyvhumle finnes nesten overalt i Norge fra sør opp til Tromsø. Den liker seg best i høyereliggende strøk, som i fjellbjørkeskog.
Navnet kommer av atferden – tyvhumle stjeler nektar fra blomstene ved å bite hull i blomsterkronen, istedenfor å krype inn og bruke tungen for å hente ut nektar. Hvorfor er det ene å «stjele» og det andre ikke? Når humler nesten kryper inn i blomstene og så flyr fra blomst til blomst tar de med seg pollen i pelsen sin, som da bestøver de blomstene de besøker. Når tyvhumlene biter hull i blomsterkronen får de ikke pollen på seg. Så de gjør derved ikke noen bestøvningstjenester for blomsten, men får allikevel nektar. Tyvhumler er fleksible i sine trekkplanter, men sees gjerne på tyrihjelm, lupiner, erteplanter og geitrams.
Tyvhumler har en mørk ganske lang og rufsete pels med rødaktig bakstuss. Noen ganger kan man skimte et lyst bånd i kragen. Arten kan forveksles med steinhumle, men atferden gjør det lett å gjenkjenne den.
Vitenskapelig navn:
Flygetid:
Størrelse:
