Buksebiene finnes ved kysten i ytre Oslofjorden. Arten trenger tykke sandlag for å bygge reirene som kan ligge opptil en meter under bakken. Ofte er det store reiraggregasjoner på et sted, noen ganger med en felles inngang til flere reir.
Navnet buksebie kommer fra hunnenes tydelige gylne hårdusker på bakbena, som de bruker for å koste sand bort fra inngangen til reiret. Hannene har ikke like tydelige bukser på.
Buksebiene i Norge besøker mest gule kurvplanter for eksempel fra dylleslekta (Sonchus) eller lodneføllblomslekta (Leontodon). Disse to planteslektene åpner ofte blomstene bare om morgenen, som fører til at buksebiene er ute om morgen og kan lett oversees hvis man er utelukkende ute på biejakt på ettermiddagen.
Vitenskapelig navn:
Flygetid:
Størrelse:
