Arten er umiskjennelig hvis du hører den lyse summetonen! Enghumler er små og flyr kjapt, virker rastløse og kan minne mer om bier enn humler. Det finnes to fargevarianter av enghumler, en lys og en mørk. Begge varianter har oransje bakstuss. Den lyse varianten har en gul-grå pels både i kragebåndet, på nedre del av mellomkroppen og på øverste del av bakkroppen, slik at det er bare mørke partier mellom vingene og på midtre delen av bakkroppen. Den mørke varianten er helt mørk med unntak av bakstussen. På grunn av utseendet kan denne lille arten forveksles blant annet med steinhumler.
Enghumle er begrenset til lavlandet på Øst- og Sørlandet. Der arten finnes, er den ofte svært tallrik, særlig ved kysten. Enghumle liker seg best i blomsterrike enger og finnes ved åker- og veikanter, beiteområder og andre åpne områder. Den er ikke kresen og besøker mange ulike planter, blant annet bringebær, rødkløver og andre i erteblomstfamilien.
Bolet ligger oftest oppå bakken, for eksempel i tørrgras, men kan også en gang iblant være plassert under bakken i gamle musebol. Samfunnet er mellomstor med ca. 100 individer.
Vitenskapelig navn:
Flygetid:
Størrelse:
