Lushatthumle har den lengste tungen av alle norske humler! Navnet er litt morsomt, det kommer av planten Tyrihjelm, tidligere også kalt lushatt, som lushatthumle er tett knyttet til. Planten er svært giftig og ble tidligere brukt for å lage middel mot lus, derav det gamle navnet.
Lushatthumler henter nektar nesten utelukkende fra Tyrihjelm. Den lange tungen og et smalt, langt hode gjør at lushatthumlen kan hente nektar fra tyrihjelmblomstene som gjemmer sine nektarier langt inne i blomsten. De to artene, plante og humle, er spesialtilpasset hverandre: lushatthumle sørger for bestøvning av tyrihjelm, og tyrihjelmen gir næring til lushatthumla. Derfor er utbredelsen av de to artene stort sett identisk: fra Østlandet opp til Troms, fra havnivå og opp til 1300moh. Men ikke utbredt langs kysten på Sørlandet eller Vestlandet, og ikke til stede nord for Bardufoss. Mest tallrik på beitemark i fjellbjørkeskogen.
Arten er stor og har oransjebrun pels på mellomkroppen og øvre delen av bakkroppen. Den øverste kanten av bakkroppen kan være mere gul enn oransje. Nedre del av bakkroppen er svart før den går over til en lysere bakstuss som er gråhvit eller gulaktig.
Bolet er plassert under bakken og samfunnet teller 50-70 individer.
Vitenskapelig navn:
Flygetid:
Størrelse:
